Temperaturtilpasningsevne: Den valgte fibertypen må være basert på driftstemperaturen. For eksempel er standard glassfiber egnet for temperaturer opp til 260 grader, høy-silikaglassfiber tåler 600 grader, og keramisk fiber kan nå opptil 1200 grader.
Kjemisk kompatibilitet: Hvis mediet inneholder sure eller alkaliske gasser, bør korrosjonsbestandige-fibre (som PTFE eller PPS) velges; hvis mediet inneholder oljetåke, kreves fiberstoff behandlet med en olje-avvisende finish.
Mekanisk styrke: For miljøer med høye-vibrasjoner bør fibre som viser utmerket tretthetsmotstand (som karbonfiber eller aramid) velges. Videre må torsjonsavvik begrenses til Mindre enn eller lik 1,5 grader og vinkelkompensasjon til Mindre enn eller lik 10 grader for å forhindre at stoffet rives.
Installasjon og vedlikehold: Ekspansjonsfuger av fiberduk må sikres via flenser eller sveisede rørforbindelser, med koaksialitetsavvik innenfor ±3 mm. Integriteten til det termiske isolasjonslaget (f.eks. keramisk fiberull) bør inspiseres med jevne mellomrom; et anbefalt vedlikeholdsintervall på en gang hvert annet år bidrar til å forlenge levetiden (vanligvis større enn eller lik 10 000 timer).
